Kvinner som vil ha sex

Interessant artikkel fra Vi Menn som påstår at eldre, vestlige kvinner reiser til Gambia som sexturister. Interessant både som innspill i debatten om trafficking og prostitusjon, men like mye som alternative bilder av mannlig og kvinnelig seksualitet.

Artikkelen - slik jeg leser den - skaper bilder av «den gamle, tjukke, rike dama som må kjøpe sex» - som ekvivalenten til den vestlige mannen som drar til Thailand. Men en av kommentarene under saken insisterer på at kvinnene er ofrene - uansett:

«I Thailand er det de gamle mennene som utnytter de unge jentene for sex. I Gambia er det de unge mennene som utnytter de gamle tantene økonomisk. Menn er fæle uansett hvor i verden man reiser. Jeg skammer meg...»

Skam eller ikke skam - hvem utnytter egentlig hvem her?

Du er her ennå

.

Hver gang jeg ser dette bildet er det ingen omveier. Det er bare gråt.
Og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg ser et rom. Lys. Grønne blader. Sengen.

Det er så mange kompromisser fram til varmen.
Og jeg husker at jeg skal dø.

Sex - for barnas skyld

– Det må man bare regne med hvis man vil være gift, sa mamma.
– Noen ganger må man bare late som man vil, og noen ganger må man bare finne seg i at han vil ha litt sex. Så blir det fred i huset, sa hun.

Jeg trodde det var sånn det var i gamle dager. Riktig gamle dager.

Jeg trodde at kvinnene hadde vunnet kampen om å eie sin egen kropp allerede på 70-tallet. Jeg trodde at homokampen hadde mata det inn med teskje for alle som hadde litt tungt for det. Jeg trodde jeg hadde Staten med meg når jeg tok for gitt at vi kan elske hvem vi vil. Når vi vil. La vær når vi ikke vil. Jeg tolket Straffelovens § 200 bokstavelig: «Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel».

Jeg er åpenbart en naiv dust.

I essaysamlingen Norske Seksualiteter skriver Hilde Danielsen og Wencke Mühleisens om det statlig finansierte samlivskurset Godt Samliv. Kurset baserer mye av sitt innhold på «Familiemeldingen 2002/03». Der aksepteres det på generelt grunnlag at vi sier nei til sex hvis vi ikke har noe lyst. Men det poengteres også at alle barn har godt av at vi gifter oss, holder sammen i forpliktende forhold og gir barna den tryggheten de trenger ved at vi oppfører oss som modne voksne og har sex med hverandre. Til barnas beste.

Sånn står det: «[...] Samtidig kan vi ikke si at alle typer samliv gir barn samme trygghet. Der begge foreldre er til stede og lever et stabilt, forpliktende og varig samliv, øker barnets opplevelse av trygghet. Denne tryggheten omfatter også foreldrenes seksualitet og kjærlighetsforhold til hverandre. En trygg seksualitet som har i seg både de psykologiske, sosiale og biologiske dimensjoner og utgjør en moden og varig voksenrelasjon, virker positivt inn på barna i familien». (Familiemeldingens punkt 1, Familiepolitikkens verdigrunnlag)

Norge har sikkert masse penger å tjene på at vi oppfører oss som voksne folk og holder sammen og passer på ungene våre og har et alminnelig akseptert sexliv - både i kvantitet og kvalitet. Men er mennesket tjent med det? Hvor mye godt skal vi ødelegge for å «få det bedre»?
.

A softer world

So beautiful and hard. Loads of them. You should see them!

Når alle blir stille rundt bordet

På jobben min er det mange smartinger. De er så kompetente og flinke at jeg av og til får panikk av å tenke på det. Men noen ganger kjenner jeg den gode varmen også. Den gode varmen som kommer når jeg enda en gang oppdager hvor utrolig fint det er å kunne greier. Å interessere seg for ting. Så mye at man gidder å lese om det. Gidder å skrive om det. Og gidder å snakke om det.

Da kan det nesten kjennes som hjemme.

Men noen ganger er det som om jeg har misforstått absolutt alt. Og jeg blir bare forvirra. Og skjønner absolutt ingenting. Det er de gangene jeg er blitt virkelig engasjert og revet med. Du vet, de gangene det sitter mange rundt bordet, og alle er med på snakkinga. De gangene alle synes det er så gøy at man bare fortsetter å snakke enda litt mer om det, selv om man kjenner at det kanskje blir litt nerdete, men du verden; det er jo så gøy, så alle bare slipper litt taket, og er med. Og vi snakker enda litt mer om det, og plutselig er det som om det går et lys opp for deg. At du opplever å se en sammenheng du aldri har sett før. At du får øye på en slags sannhet midt inne i tåka. Og det er så nydelig. Det er så fint. Som å høre til. Som å kjenne at det betyr noe.

Og det er da det går galt.

I alle fall for meg. For da blir jeg så glad at jeg forteller om sammenhengen jeg så. Forteller om fliket av sannhet. Har stjerner i blikket, og fektende armer mens jeg snakker. Og jeg ser på dem mens jeg snakker, og ler, og fortsetter, og er så glad mens jeg forteller. Og så er jeg ferdig, og jeg puster et pust, og to pust og tre pust, og ingen sier noe. Det er bare stille. Taust.

«Det er da ganske interessant ...», sier jeg til stillheten.

Men det hjelper ikke. Ingen ler. Ingen roper. Ingen snakker. De bare nikker stille, og ser famlete og usikre ut. Og hjertet synker i brystet mitt, og det synker helt ned til knærne, og til slutt får jeg gnagsår av å slepe det etter meg.

Og jeg forstår ikke hvor den kommer fra, den tausheten som kommer etter entusiasme og glede og opplevelsen av innsikt. Jeg forstår det ikke. Jeg vet bare at det er fælt.
.

Uhørt sex

En særdeles god kronikk av Rannveig Svendby i Bergens Tidende om de fortellingene om sex vi sjelden hører.
Her er noen sentrale fakta sakset fra oppslaget:

* Ifølge Norsk Institutts forskning på oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2002, har 2,1 prosent av guttene og 0,6 prosent av jentene i Oslo solgt sex.

* På Overgrepsmottaket i Oslo kommer fem prosent av henvendelsene fra menn.

* 4,2 prosent av kvinnene som oppsøkte Senter mot Incest i Oslo i 2006 hadde kvinnelige overgripere. Senter for seksuelt misbrukte menn rapporterer at cirka tretti prosent av overgrep mot menn som oppsøker senteret begås av kvinner, og det har vært en økende andel menn som forteller om kvinnelige overgripere de siste årene.

.

Broderi på ordentlig

_



Jeg har fått dilla på broderi igjen!
.

Stem på mamma!

_



Det viser seg, i det minste ifølge New York Times, at kvinnelige politikere som Hillary Clinton og Nancy Pelosi, stadig vinner fram når de fremmer sine tradisjonelt kvinnelige sider.

Da Pelosi ble valgt var det overveldende mange oppslag med barn rundt henne (jf bilde). Er det ren politisk maktstrategi for å lokke til seg amerikanere som er lei av Irak-krigen, eller er det et fremskritt for kvinnene?

I artikkelen står det blant annet: «For Mrs. Clinton, highlighting the maternal is a way of building on what polls and strategists suggest are her clear advantages, like strength and intelligence, while compensating for what are widely considered her liabilities: a coolness, an excess of caution and a capacity to so polarize the electorate that many voters question her ability to win.»

Linn Ullmann var nettopp inne på det i en kommentar i Aftenposten, der hun blant annet minnet om at makt ikke er kjønnet.

«Å påberope seg en fra naturens side større evne til omsorg, kjærlighet, samarbeid og dialog, er en hersketeknikk på lik linje med andre hersketeknikker som umyndiggjøring og latterliggjøring.» skriver hun.

Driver amerikanske, kvinnelige toppolitikere med hersketeknikker når de viser seg som omsorgsfulle?