hva ville Theodor sagt, Linda?

Det blir for enkelt, Linda. For feigt. Hvorfor vil du på død og liv ramme feminismen?

Det er som om du klapper sammen over TV-apparatet og fastslår at virkeligheten kan defineres med realitystjerner. Men den trenger ikke nødvendigvis det. I det minste ikke før vi stiller oss spørsmålet om hva som har egentlig betydning.

Det Theodor W. Adorno kalte «kulturindustri» har langt på vei fått hegemoni som tolkningsrammer vi har til rådighet for å plassere oss og agere i omgivelsene. Paradoksalt nok synes jeg det er en støtte i å tenke det. For det avslører jo også at det finnes noe som er mindre synlig, noe som er viktigere, som gjemmer seg utenfor og bortenfor «det vi alle vet». At det finnes et sted hvor det oppstår ekte konfrontasjoner mellom virkelige ulikheter. Et sted der forklaringer som baserer seg på «store kulturforskjeller» kun er tegn på avmakt. Et sted hvor forsett om respekt for en hel verdens enkeltmennesker kan møtes med oppriktig oppmerksomhet.

For når det eneste vi tilbys er overfladiske debatter hvor kun «ja» eller «nei» er gyldige svar, og hvor velrettede skudd mot fiendebildene belønnes med materielt fokuserte skuddpremier, da er det faen meg trangt i dette rommet vi kaller offentligheten. Synes du ikke?

Habermas skrev at det slett ikke var beslutningene man innenfor offentligheten tilsynelatende ble enige om, som ga offentligheten sin styrke som demokratifremmende. Snarere var det kvaliteten på det som ble ytret. Hvilke tanker kan vi tenke mens vi leser det vi leser? Det er kvaliteten på argumentene som skaper et sunt - eller et usunt - demokrati.

Så min bekymring er ikke hvorvidt du enkelt fikk deg jobb eller ikke etter Fittstim, mitt spørsmål er: Ville du virkelig hatt en karriere blant arbeidsgivere som i utgangspunktet ville ha fordømt deg som feminist?