Riktignok er det over ett år siden, men inspirert av å godtenke på Theodor kom jeg på denne teksten om Bill Viola av Eivind Røssaak på kunstkritikk.no. Sant å si er nok dette noe av det beste jeg har lest av gode, kunstkritiske tekster, hvor det er en sann fryd for både hjerte og hode å følge han nedad teori, oppad beskrivelser av verkene og nedad igjen inn i hans egne, autentiske og troverdige opplevelser. Et bidrag til offentligheten om noe vesentlig, fortalt med all den respekt og oppmerksomhet vi ikke bare burde gi tilkjenne for kunst, men også mennesker.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar