Sex - for barnas skyld

– Det må man bare regne med hvis man vil være gift, sa mamma.
– Noen ganger må man bare late som man vil, og noen ganger må man bare finne seg i at han vil ha litt sex. Så blir det fred i huset, sa hun.

Jeg trodde det var sånn det var i gamle dager. Riktig gamle dager.

Jeg trodde at kvinnene hadde vunnet kampen om å eie sin egen kropp allerede på 70-tallet. Jeg trodde at homokampen hadde mata det inn med teskje for alle som hadde litt tungt for det. Jeg trodde jeg hadde Staten med meg når jeg tok for gitt at vi kan elske hvem vi vil. Når vi vil. La vær når vi ikke vil. Jeg tolket Straffelovens § 200 bokstavelig: «Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel».

Jeg er åpenbart en naiv dust.

I essaysamlingen Norske Seksualiteter skriver Hilde Danielsen og Wencke Mühleisens om det statlig finansierte samlivskurset Godt Samliv. Kurset baserer mye av sitt innhold på «Familiemeldingen 2002/03». Der aksepteres det på generelt grunnlag at vi sier nei til sex hvis vi ikke har noe lyst. Men det poengteres også at alle barn har godt av at vi gifter oss, holder sammen i forpliktende forhold og gir barna den tryggheten de trenger ved at vi oppfører oss som modne voksne og har sex med hverandre. Til barnas beste.

Sånn står det: «[...] Samtidig kan vi ikke si at alle typer samliv gir barn samme trygghet. Der begge foreldre er til stede og lever et stabilt, forpliktende og varig samliv, øker barnets opplevelse av trygghet. Denne tryggheten omfatter også foreldrenes seksualitet og kjærlighetsforhold til hverandre. En trygg seksualitet som har i seg både de psykologiske, sosiale og biologiske dimensjoner og utgjør en moden og varig voksenrelasjon, virker positivt inn på barna i familien». (Familiemeldingens punkt 1, Familiepolitikkens verdigrunnlag)

Norge har sikkert masse penger å tjene på at vi oppfører oss som voksne folk og holder sammen og passer på ungene våre og har et alminnelig akseptert sexliv - både i kvantitet og kvalitet. Men er mennesket tjent med det? Hvor mye godt skal vi ødelegge for å «få det bedre»?
.